Filmen ” Telegrafisten” er basert på boken ” Sværmere” av Knut Hamsun.
Den er laget av Erik Gustavsson og er filmet på Kjerringøy utenfor Bodø og på Norsk Filmstudio As sommeren 1992.
Kort referat
Filmens handling utarter seg i et lite fiskersamfunn i Nord- Norge på 1800-tallet. Hovedpersonen er telegrafisten Ove Rolandsen. Ved siden av jobben som telegrafist holder han på med å utvikle et nytt og bedre fiskelim som senere skulle vise seg å bli veldig lønnsomt. Rolandsen er midtpunktet hos alle kvinnene i bygda. Han er en ekte romantiker. Han hopper ofte til sengs med damene i bygda og dette fører til at Maria, hans forlover drar fra øya i sorg. Dette bryr ikke Rolandsen seg om. Han har blitt forelsket seg i Elise, datteren til den rike handelsmannen Mack. I slutten av filmen blir Mack og Rolandsen kollegaer p.g.a. Rolandsens fiskelimsoppfinnelse. Datteren til Mack, Elise er egentlig giftet bort til en annen rikmann, men i sluttsenen der alle er samlet til middag for å feire fiskelimoppfinnelsen og det fremtidige ektepart ( Elise og …), taler Rolandsen så vakkert om Elise at hun begynner å forstå han mer. Dette fører til at Elise blir med Rolandsen på en avsluttende båttur og hun bestemmer seg for å gifte seg med Rolandsen.
Sværmere, typisk Hamsun?
Sværmere ble skrvet på rekordtid. I et utbrudd av munter fortellerglede gjorde Hamsund seg ferdig med hele romanen på fem uker. Den blir gjerne betraktet som litt lett i forhold til resten av Hamsuns produksjon, nesten som en øvelse før de store nordlandsromanene som skulle komme noen år senere. Så vi kan si at Sværmere er som et slags pustehull fra de mørkere delene av mennesket som Hamsun utforsker i sine øvrige verk.
torsdag 1. desember 2011
tirsdag 20. september 2011
Aristoteles
Aristoteles
Hvem var Aristoteles?
Aristoteles var en gresk filosof og vitenskapsmann. Han studerte mange fagområder og skrev om både vitenskap og filosofi. Innen vitenskapen satte han seg inn i anatomi, biologi, astronomi, geografi, geologi, meteorologi og generell fysikk. Når det gjaldt filosofi og poesi skrev han om etikk, estetikk, politikk, psykologi, retorikk, teater og musikk. Han skrev også om metafysikk.
Aristoteles sitt liv
Aristoteles ble født i året 384 fvt i byen Stagira i Makedonia. Makedonia var på den tiden et mektig rike, og de var fiendtlig innstilt til Athenerne. I en alder av 17 år begynte han på Platons skole, Akademiet. Tidligere hadde Platon vært elev under Sokrates, og det er disse to, sammen med Aristoteles, som regnes som de viktigste grunnleggerne av den vestlige tankegang og den moderne vitenskap. På Akademiet var Aristoteles elev i noen år, men det tok ikke lang tid før han selv ble lærer. De fleste skriftene hans fra denne tiden er dessverre gått tapt gjennom årenes løp.
Filip den andre av Makedonia spurte Aristoteles om å være læreren til hans sønn Alexander, senere kjent som Alexander den store. Når det gjelder Alexanders senere liv derimot finner man få spor av Aristoteles’ filosofi og tankegang. Da Alexander den store døde i en ung alder flyktet Aristoteles fra Athen. I og med at Athenerne var fiendtlig innstilt til Makedonerne ville ikke Aristoteles la ”Athens befolkning forskynde seg mot filosofien igjen,”hvor han klart henviste til dødsdommen Sokrates hadde fått noen år tidligere. Aristoteles døde i året 322 f.kr.
Vitenskap og Filosofi
Vitenskap
Innen vitenskapen var Aristoteles’ største interesse biologi hvor han jobbet mye med det å klassifisere det dyre og plantelivet han hadde tilgang til. Noe som sto sentralt i skriftene hans var det å gjøre nøyaktige observasjoner, og deretter sette disse observasjonene inn i logiske systemer.
Metafysikk
Metafysikk kommer fra navnet på en av bøkene til Aristoteles, ”ta meta ta physika” . Tittelen betyr ”etter fysikken.” Metafysikk ble derfor brukt til å betegne studiet av fenomenene «bak» eller «over» naturen. Metafysikken er noe enestående ved Aristoteles, han var tidlig ute med å beskrive denne delen av moderne tankegang og metafysikken har hatt stor betydning for senere vitenskapelig framgang.
Aristoteles mente at det kun finnes én eksisterende verden og det er den vi kan oppleve med sansene våre. Han mente i motsetning til sin læremester Platon at de uforklarlige tingene kun er abstraksjoner som ikke eksisterer i en annen dimensjon, men som eksisterer som en del av det vi kan sanse. Han mente at alle ting består av de to hoveddelene form og stoff. Stoffet er det selve tingen er bygd opp av som for eks. forskjellige trær. Formen er det som skiller trærne igjen. Alle eiketrær har formen eiketre i seg og alle grantre har formen grantre i seg.
Noe annet Aristoteles kom fram til innen metafysikken var problemene rundt forandring. Her kom han fram til at ting som eksisterer kan han forskjellige typer forandring.
• Kvantitiv forandring - Forandring i mengde eller masse
• Kvalitativ forandring – Forandring i kvaliteter til en ting som eksisterer,
for eks. at huden blir brunere i sollys.
• Bevegelse - forandring i sted
• Tilblivelse/tilintetgjørelse – Når noe blir født/når noe dør ut
Dagens metafysikk omhandler spørsmål som inntil videre ikke kan forklares av vitenskapen.
Filosofi
Også innen etikken og filosofien brukte Aristoteles sine tradisjonelle fremgangsmåter. Han betraktet det man kunne sanse, altså virkeligheten. Han funderte på hvordan kloke mennesker levde sine liv, og dette brukte han, sammen med hans erfaring innen vitenskap, som utgangspunkt for videre tenking innen filosofien.
Konklusjonene han kom fram til var at alle ting som eksisterer har en viss mulighet i seg. En eikenøtt kan bli til et eiketre og et barn kan bli til et voksent menneske. Han mente også at disse tingene som eksisterer bare har visse bestemte muligheter, en eikenøtt kan ikke bli til et voksent menneske! Han mente at også mennesker har bestemte muligheter i seg, og for å fullføre disse mulighetene måtte mennesket leve et godt liv. Det var her han trakk inn mye av vitenskapen inn i filosofien; menneskene har en egenskap ingen andre eksisterende ting har, verken dyr planter eller mineraler, nemlig evnen til å tenke fornuftig og logisk. Det var denne evnen man måtte bruke for å kunne leve opp til potensialene mennesket har.
Noe annet Aristoteles kom fram til var at en skulle leve livet sitt etter den gylne middelvei. Dvs. at man ikke skulle være gjerrig, men man skulle heller ikke sløse bort det man har. Et annet eksempel er at man ikke skal være feig, men heller ikke fryktløs. Man skal altså ikke være ekstrem i noen retning. Dette må allikevel ikke misforstås, en skal for eks. ikke leve ”mellom” sannhet og løgn.
Hvem var Aristoteles?
Aristoteles var en gresk filosof og vitenskapsmann. Han studerte mange fagområder og skrev om både vitenskap og filosofi. Innen vitenskapen satte han seg inn i anatomi, biologi, astronomi, geografi, geologi, meteorologi og generell fysikk. Når det gjaldt filosofi og poesi skrev han om etikk, estetikk, politikk, psykologi, retorikk, teater og musikk. Han skrev også om metafysikk.
Aristoteles sitt liv
Aristoteles ble født i året 384 fvt i byen Stagira i Makedonia. Makedonia var på den tiden et mektig rike, og de var fiendtlig innstilt til Athenerne. I en alder av 17 år begynte han på Platons skole, Akademiet. Tidligere hadde Platon vært elev under Sokrates, og det er disse to, sammen med Aristoteles, som regnes som de viktigste grunnleggerne av den vestlige tankegang og den moderne vitenskap. På Akademiet var Aristoteles elev i noen år, men det tok ikke lang tid før han selv ble lærer. De fleste skriftene hans fra denne tiden er dessverre gått tapt gjennom årenes løp.
Filip den andre av Makedonia spurte Aristoteles om å være læreren til hans sønn Alexander, senere kjent som Alexander den store. Når det gjelder Alexanders senere liv derimot finner man få spor av Aristoteles’ filosofi og tankegang. Da Alexander den store døde i en ung alder flyktet Aristoteles fra Athen. I og med at Athenerne var fiendtlig innstilt til Makedonerne ville ikke Aristoteles la ”Athens befolkning forskynde seg mot filosofien igjen,”hvor han klart henviste til dødsdommen Sokrates hadde fått noen år tidligere. Aristoteles døde i året 322 f.kr.
Vitenskap og Filosofi
Vitenskap
Innen vitenskapen var Aristoteles’ største interesse biologi hvor han jobbet mye med det å klassifisere det dyre og plantelivet han hadde tilgang til. Noe som sto sentralt i skriftene hans var det å gjøre nøyaktige observasjoner, og deretter sette disse observasjonene inn i logiske systemer.
Metafysikk
Metafysikk kommer fra navnet på en av bøkene til Aristoteles, ”ta meta ta physika” . Tittelen betyr ”etter fysikken.” Metafysikk ble derfor brukt til å betegne studiet av fenomenene «bak» eller «over» naturen. Metafysikken er noe enestående ved Aristoteles, han var tidlig ute med å beskrive denne delen av moderne tankegang og metafysikken har hatt stor betydning for senere vitenskapelig framgang.
Aristoteles mente at det kun finnes én eksisterende verden og det er den vi kan oppleve med sansene våre. Han mente i motsetning til sin læremester Platon at de uforklarlige tingene kun er abstraksjoner som ikke eksisterer i en annen dimensjon, men som eksisterer som en del av det vi kan sanse. Han mente at alle ting består av de to hoveddelene form og stoff. Stoffet er det selve tingen er bygd opp av som for eks. forskjellige trær. Formen er det som skiller trærne igjen. Alle eiketrær har formen eiketre i seg og alle grantre har formen grantre i seg.
Noe annet Aristoteles kom fram til innen metafysikken var problemene rundt forandring. Her kom han fram til at ting som eksisterer kan han forskjellige typer forandring.
• Kvantitiv forandring - Forandring i mengde eller masse
• Kvalitativ forandring – Forandring i kvaliteter til en ting som eksisterer,
for eks. at huden blir brunere i sollys.
• Bevegelse - forandring i sted
• Tilblivelse/tilintetgjørelse – Når noe blir født/når noe dør ut
Dagens metafysikk omhandler spørsmål som inntil videre ikke kan forklares av vitenskapen.
Filosofi
Også innen etikken og filosofien brukte Aristoteles sine tradisjonelle fremgangsmåter. Han betraktet det man kunne sanse, altså virkeligheten. Han funderte på hvordan kloke mennesker levde sine liv, og dette brukte han, sammen med hans erfaring innen vitenskap, som utgangspunkt for videre tenking innen filosofien.
Konklusjonene han kom fram til var at alle ting som eksisterer har en viss mulighet i seg. En eikenøtt kan bli til et eiketre og et barn kan bli til et voksent menneske. Han mente også at disse tingene som eksisterer bare har visse bestemte muligheter, en eikenøtt kan ikke bli til et voksent menneske! Han mente at også mennesker har bestemte muligheter i seg, og for å fullføre disse mulighetene måtte mennesket leve et godt liv. Det var her han trakk inn mye av vitenskapen inn i filosofien; menneskene har en egenskap ingen andre eksisterende ting har, verken dyr planter eller mineraler, nemlig evnen til å tenke fornuftig og logisk. Det var denne evnen man måtte bruke for å kunne leve opp til potensialene mennesket har.
Noe annet Aristoteles kom fram til var at en skulle leve livet sitt etter den gylne middelvei. Dvs. at man ikke skulle være gjerrig, men man skulle heller ikke sløse bort det man har. Et annet eksempel er at man ikke skal være feig, men heller ikke fryktløs. Man skal altså ikke være ekstrem i noen retning. Dette må allikevel ikke misforstås, en skal for eks. ikke leve ”mellom” sannhet og løgn.
søndag 11. september 2011
Referat – En Folkefiende – Henrik Ibsen
Tomas Stockmann er en badelege og familiemann i en liten norsk kystby på Sørlandet. Gjennom vitenskapelige undersøkelser over lengre tid har han funnet ut at byens viktige kurbad er forurenset, og at det utgjør en helsetrussel for alle som oppsøker det.
Han er overbevist om at badet må stenges inntil feilen er utbedret. Til å begynne med hylles han for denne oppdagelsen, men når det etter hvert blir klart at utbedringene vil bety store kostnader for byen, vender både presse og innbyggere seg mot ham.
Hans viktigste motstander er hans bror som er byfogd på stedet. Han som mange andre i byen ser badet som en så viktig inntekt, at den ikke kan fjernes. Tomas Stockmann gir ikke opp selv om broren er imot han.
Han innkaller til et folkemøte der han vil legge frem sitt syn. Det har nå utviklet seg til å bli den generelle oppfatning at majoriteten alltid tar feil og minoriteten alltid har rett. De fremmøtte dømmer ham som en folkefiende og en trussel for byen, og han blir nødt til å forlate møtet.
Etter møtet, blir huset de bor i steinet, Tomas Stockmann og Petra mister jobbene sine, og guttene i familien blir mobbet på skolen. I raseri og skuffelse vil han først reise utenlands med kone og barn. Men når han mottar lugubre tilbud og trusler, innser han hvor dårlig det står til med den frie ånd på hjemstedet. Han bestemmer seg for å bli og heller ofre seg for arbeidet med å oppdra byens innbyggere til et mer frittenkende folk.
Han er overbevist om at badet må stenges inntil feilen er utbedret. Til å begynne med hylles han for denne oppdagelsen, men når det etter hvert blir klart at utbedringene vil bety store kostnader for byen, vender både presse og innbyggere seg mot ham.
Hans viktigste motstander er hans bror som er byfogd på stedet. Han som mange andre i byen ser badet som en så viktig inntekt, at den ikke kan fjernes. Tomas Stockmann gir ikke opp selv om broren er imot han.
Han innkaller til et folkemøte der han vil legge frem sitt syn. Det har nå utviklet seg til å bli den generelle oppfatning at majoriteten alltid tar feil og minoriteten alltid har rett. De fremmøtte dømmer ham som en folkefiende og en trussel for byen, og han blir nødt til å forlate møtet.
Etter møtet, blir huset de bor i steinet, Tomas Stockmann og Petra mister jobbene sine, og guttene i familien blir mobbet på skolen. I raseri og skuffelse vil han først reise utenlands med kone og barn. Men når han mottar lugubre tilbud og trusler, innser han hvor dårlig det står til med den frie ånd på hjemstedet. Han bestemmer seg for å bli og heller ofre seg for arbeidet med å oppdra byens innbyggere til et mer frittenkende folk.
mandag 28. mars 2011
Oppgaver i bok s. 380
1. Metadikt er et dikt om dikt om diktsjangeren. Med andre ord, et dikt om et annet dikt.
2. At det som ikke kan forklares med ord, kan forklares og fortelles i dikte.
3. Streng form og veldig gjennomtenkt. Tankene skal binde seg og gjenoppstås i diktet.
4. han sammenlikner diktes ånd med en spesiell duft. Han sammenlikner dikt om tanken av lukten fra et roseblad.
5. Hva er det som gleder en dikter mest, ifølge dette diktet?
At dikteren skal tenke, og "fordøye" før han skriver det ned. Ikke bare skrive rett ned uten å tenke seg om. diktet skal være godt gjennomført
6. Skriv et kort svar på disse spørsmålene:
a. Hvilken forbindelse er det mellom dikteren, diktet og leseren?
dikteren formidler hvordan leseren skal skrive et dikt, gjennom diktet
b. Hva er det som til sist gjør diktet til dikt?
Bruker metaforer, sammenlikner.
2. At det som ikke kan forklares med ord, kan forklares og fortelles i dikte.
3. Streng form og veldig gjennomtenkt. Tankene skal binde seg og gjenoppstås i diktet.
4. han sammenlikner diktes ånd med en spesiell duft. Han sammenlikner dikt om tanken av lukten fra et roseblad.
5. Hva er det som gleder en dikter mest, ifølge dette diktet?
At dikteren skal tenke, og "fordøye" før han skriver det ned. Ikke bare skrive rett ned uten å tenke seg om. diktet skal være godt gjennomført
6. Skriv et kort svar på disse spørsmålene:
a. Hvilken forbindelse er det mellom dikteren, diktet og leseren?
dikteren formidler hvordan leseren skal skrive et dikt, gjennom diktet
b. Hva er det som til sist gjør diktet til dikt?
Bruker metaforer, sammenlikner.
tirsdag 8. februar 2011
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg (1684-1754). Han ble født i Bergen som sønn av en oberstløytnant av bondeslekt, Christian Nielsen Holberg. Moren, Karen Lem, var datter av biskop Ludvig Munthe. Begge foreldrene døde i løpet av barndommen hans. Først faren, som etterlot seg en betydelig formue, og da Holberg var ti år gammel mistet han også moren. Før morens død hadde familien også mistet store rikdommer i en brann som herjet flere bygninger i Bergen, men moren etterlot seg allikevel en liten formue til sine seks barn. I 1695 flyttet Holberg inn hos sin onkel, Peter Lem, som sendte ham på latinskolen (Katedralskolen), og forberedte ham på et yrke som soldat. Men like etter dette ble han adoptert av sin fetter Otto Munthe som bodde i København. Men der ble de ikke lenge. Hans kunnskapsstørst brakte han tilbake til Bergen. Der studerte han flittig ved katedralskolen til byen (Bergen) brant ned i 1702. Etter denne hendelsen vendte han tilbake København.
Holberg var den første moderne dikteren i Danmark på 1700 tallet.
Hans gjennombrudd kom med komedien Peder Paars (1719-1720), som er en parodi på det klassiske eposet. Etter gjennombruddet produserte han en rekke komedier, fortellinger og dikt som i dag er veldig kjente. Blant annet ”Jeppe på Bjerget” som er en av de mest kjente verkene han har lagd. (kort handlingsreferat under)
Holberg var den første moderne dikteren i Danmark på 1700 tallet.
Hans gjennombrudd kom med komedien Peder Paars (1719-1720), som er en parodi på det klassiske eposet. Etter gjennombruddet produserte han en rekke komedier, fortellinger og dikt som i dag er veldig kjente. Blant annet ”Jeppe på Bjerget” som er en av de mest kjente verkene han har lagd. (kort handlingsreferat under)
Jeppe på Bjerget
Jeppe på Bjerget er et av Ludvig Holbergs mest kjente verk. Det er en situasjonskomedie fra 1722.
Jeppe bor med sin kone og sine barn i landsbyen Bjerget. Kona hans behandler han dårlig, derfor drikker han mye. En dag finner Baronen, godseieren og folkene hans Jeppe sovende i ”møkkabingen”. De bestemmer seg for å gi ham en lærepenge, og med det fraktet de ham til Baronens slott, kler han om med baronens klær og legger han i baronens seng. Da han våkner skjønner han ingen ting, men blir raskt overbevist om at han har kommet til paradis. Etter å ha drukket seg full igjen, blir han kledd om igjen og lagt tilbake i ”Bingen” der de fant han. Han prøver å overtale konen sin om at han har vært i paradis, men dette til ingen nytte.
Jeppe på Bjerget er bygget opp som en klassisk komedie, bortsett fra avslutningen, som i denne filmen ikke ender godt.
Jeg vil si at Jeppe på Bjerget er en blanding av satire og lystspill.
Jeppe bor med sin kone og sine barn i landsbyen Bjerget. Kona hans behandler han dårlig, derfor drikker han mye. En dag finner Baronen, godseieren og folkene hans Jeppe sovende i ”møkkabingen”. De bestemmer seg for å gi ham en lærepenge, og med det fraktet de ham til Baronens slott, kler han om med baronens klær og legger han i baronens seng. Da han våkner skjønner han ingen ting, men blir raskt overbevist om at han har kommet til paradis. Etter å ha drukket seg full igjen, blir han kledd om igjen og lagt tilbake i ”Bingen” der de fant han. Han prøver å overtale konen sin om at han har vært i paradis, men dette til ingen nytte.
Jeppe på Bjerget er bygget opp som en klassisk komedie, bortsett fra avslutningen, som i denne filmen ikke ender godt.
Jeg vil si at Jeppe på Bjerget er en blanding av satire og lystspill.
mandag 24. januar 2011
Unge Fleksnes
Den unge Fleksnes er en norsk situasjonskomedie (sit – com ), og en juleserie hvor 14 år gamle Marve Fleksnes møter på problemer i hverdagen. Han sprer latter hjemme, på skolen og spesielt i gymtimene. Dette er en serie hvor alle fra gammel til ung vil dra på smilebåndet. I denne episoden får vi et kjapt innblikk i hvem Marve Fleksnes er.
Serien er først og fremst et lystspill, hvor baktanken er å more og å vekke latter. Allikevel inneholder serien vinkler på de hverdagslige problemene hvor familier i dag kjenner seg igjen. Serien tar for seg problemstillinger som kjærlighet, trofasthet og vennskap. Serien er preget av det vi kaller moderne komedie, hvor de fleste karakterene er faste. Gjennom de 24 episodene har personene faste karakterer, Marve Fleksnes for eksempel er alltid klassens og ”modern’s” egen klovn, eller kameraten hans, Nils Johan, som gjennom sesongen er den stille og sjenerte gutten, som ikke helt tør å vise hvem han er, i tillegg til flere andre karakterer. Serien har noe av den samme oppbyggingen som vi ser i komedien ”Friends” hvor også her karakterene er de samme gjennom serien.
Serien er også fylt med satire, hvor Marve Fleksnes ofte latterliggjør seg selv, eller blir latterliggjort. Seriens overraskelsesmomenter er kanskje ikke mange, men momentene er gode. Det er momenter som får deg til å tenke, og tankene får deg til å humre for deg selv. Komediens hovedpoeng, som er å more, er ved denne serien oppfylt. Helhetlig ser jeg på serien som en klassisk komedie, den følger ”oppskriften”, og utgjør en god komedie.
Serien er først og fremst et lystspill, hvor baktanken er å more og å vekke latter. Allikevel inneholder serien vinkler på de hverdagslige problemene hvor familier i dag kjenner seg igjen. Serien tar for seg problemstillinger som kjærlighet, trofasthet og vennskap. Serien er preget av det vi kaller moderne komedie, hvor de fleste karakterene er faste. Gjennom de 24 episodene har personene faste karakterer, Marve Fleksnes for eksempel er alltid klassens og ”modern’s” egen klovn, eller kameraten hans, Nils Johan, som gjennom sesongen er den stille og sjenerte gutten, som ikke helt tør å vise hvem han er, i tillegg til flere andre karakterer. Serien har noe av den samme oppbyggingen som vi ser i komedien ”Friends” hvor også her karakterene er de samme gjennom serien.
Serien er også fylt med satire, hvor Marve Fleksnes ofte latterliggjør seg selv, eller blir latterliggjort. Seriens overraskelsesmomenter er kanskje ikke mange, men momentene er gode. Det er momenter som får deg til å tenke, og tankene får deg til å humre for deg selv. Komediens hovedpoeng, som er å more, er ved denne serien oppfylt. Helhetlig ser jeg på serien som en klassisk komedie, den følger ”oppskriften”, og utgjør en god komedie.
Abonner på:
Innlegg (Atom)