Aristoteles

Aristoteles
Hvem var Aristoteles?
Aristoteles var en gresk filosof og vitenskapsmann. Han studerte mange fagområder og skrev om både vitenskap og filosofi. Innen vitenskapen satte han seg inn i anatomi, biologi, astronomi, geografi, geologi, meteorologi og generell fysikk. Når det gjaldt filosofi og poesi skrev han om etikk, estetikk, politikk, psykologi, retorikk, teater og musikk. Han skrev også om metafysikk.


Aristoteles sitt liv
Aristoteles ble født i året 384 fvt i byen Stagira i Makedonia. Makedonia var på den tiden et mektig rike, og de var fiendtlig innstilt til Athenerne. I en alder av 17 år begynte han på Platons skole, Akademiet. Tidligere hadde Platon vært elev under Sokrates, og det er disse to, sammen med Aristoteles, som regnes som de viktigste grunnleggerne av den vestlige tankegang og den moderne vitenskap. På Akademiet var Aristoteles elev i noen år, men det tok ikke lang tid før han selv ble lærer. De fleste skriftene hans fra denne tiden er dessverre gått tapt gjennom årenes løp.
Filip den andre av Makedonia spurte Aristoteles om å være læreren til hans sønn Alexander, senere kjent som Alexander den store. Når det gjelder Alexanders senere liv derimot finner man få spor av Aristoteles’ filosofi og tankegang. Da Alexander den store døde i en ung alder flyktet Aristoteles fra Athen. I og med at Athenerne var fiendtlig innstilt til Makedonerne ville ikke Aristoteles la ”Athens befolkning forskynde seg mot filosofien igjen,”hvor han klart henviste til dødsdommen Sokrates hadde fått noen år tidligere. Aristoteles døde i året 322 f.kr.

Vitenskap og Filosofi


Vitenskap
Innen vitenskapen var Aristoteles’ største interesse biologi hvor han jobbet mye med det å klassifisere det dyre og plantelivet han hadde tilgang til. Noe som sto sentralt i skriftene hans var det å gjøre nøyaktige observasjoner, og deretter sette disse observasjonene inn i logiske systemer.
Metafysikk
Metafysikk kommer fra navnet på en av bøkene til Aristoteles, ”ta meta ta physika” . Tittelen betyr ”etter fysikken.” Metafysikk ble derfor brukt til å betegne studiet av fenomenene «bak» eller «over» naturen. Metafysikken er noe enestående ved Aristoteles, han var tidlig ute med å beskrive denne delen av moderne tankegang og metafysikken har hatt stor betydning for senere vitenskapelig framgang.
Aristoteles mente at det kun finnes én eksisterende verden og det er den vi kan oppleve med sansene våre. Han mente i motsetning til sin læremester Platon at de uforklarlige tingene kun er abstraksjoner som ikke eksisterer i en annen dimensjon, men som eksisterer som en del av det vi kan sanse. Han mente at alle ting består av de to hoveddelene form og stoff. Stoffet er det selve tingen er bygd opp av som for eks. forskjellige trær. Formen er det som skiller trærne igjen. Alle eiketrær har formen eiketre i seg og alle grantre har formen grantre i seg.
Noe annet Aristoteles kom fram til innen metafysikken var problemene rundt forandring. Her kom han fram til at ting som eksisterer kan han forskjellige typer forandring.
• Kvantitiv forandring - Forandring i mengde eller masse
• Kvalitativ forandring – Forandring i kvaliteter til en ting som eksisterer,
for eks. at huden blir brunere i sollys.
• Bevegelse - forandring i sted
• Tilblivelse/tilintetgjørelse – Når noe blir født/når noe dør ut
Dagens metafysikk omhandler spørsmål som inntil videre ikke kan forklares av vitenskapen.

Filosofi
Også innen etikken og filosofien brukte Aristoteles sine tradisjonelle fremgangsmåter. Han betraktet det man kunne sanse, altså virkeligheten. Han funderte på hvordan kloke mennesker levde sine liv, og dette brukte han, sammen med hans erfaring innen vitenskap, som utgangspunkt for videre tenking innen filosofien.

Konklusjonene han kom fram til var at alle ting som eksisterer har en viss mulighet i seg. En eikenøtt kan bli til et eiketre og et barn kan bli til et voksent menneske. Han mente også at disse tingene som eksisterer bare har visse bestemte muligheter, en eikenøtt kan ikke bli til et voksent menneske! Han mente at også mennesker har bestemte muligheter i seg, og for å fullføre disse mulighetene måtte mennesket leve et godt liv. Det var her han trakk inn mye av vitenskapen inn i filosofien; menneskene har en egenskap ingen andre eksisterende ting har, verken dyr planter eller mineraler, nemlig evnen til å tenke fornuftig og logisk. Det var denne evnen man måtte bruke for å kunne leve opp til potensialene mennesket har.
Noe annet Aristoteles kom fram til var at en skulle leve livet sitt etter den gylne middelvei. Dvs. at man ikke skulle være gjerrig, men man skulle heller ikke sløse bort det man har. Et annet eksempel er at man ikke skal være feig, men heller ikke fryktløs. Man skal altså ikke være ekstrem i noen retning. Dette må allikevel ikke misforstås, en skal for eks. ikke leve ”mellom” sannhet og løgn.

Referat – En Folkefiende – Henrik Ibsen

Tomas Stockmann er en badelege og familiemann i en liten norsk kystby på Sørlandet. Gjennom vitenskapelige undersøkelser over lengre tid har han funnet ut at byens viktige kurbad er forurenset, og at det utgjør en helsetrussel for alle som oppsøker det.
Han er overbevist om at badet må stenges inntil feilen er utbedret. Til å begynne med hylles han for denne oppdagelsen, men når det etter hvert blir klart at utbedringene vil bety store kostnader for byen, vender både presse og innbyggere seg mot ham.
Hans viktigste motstander er hans bror som er byfogd på stedet. Han som mange andre i byen ser badet som en så viktig inntekt, at den ikke kan fjernes. Tomas Stockmann gir ikke opp selv om broren er imot han.
Han innkaller til et folkemøte der han vil legge frem sitt syn. Det har nå utviklet seg til å bli den generelle oppfatning at majoriteten alltid tar feil og minoriteten alltid har rett. De fremmøtte dømmer ham som en folkefiende og en trussel for byen, og han blir nødt til å forlate møtet.
Etter møtet, blir huset de bor i steinet, Tomas Stockmann og Petra mister jobbene sine, og guttene i familien blir mobbet på skolen. I raseri og skuffelse vil han først reise utenlands med kone og barn. Men når han mottar lugubre tilbud og trusler, innser han hvor dårlig det står til med den frie ånd på hjemstedet. Han bestemmer seg for å bli og heller ofre seg for arbeidet med å oppdra byens innbyggere til et mer frittenkende folk.